Du har skrevet et utkast, og du leser det for tiende gang uten å se noe galt. Det er ikke fordi teksten er feilfri. Det er fordi du vet hva du mente, og hjernen din fyller gladelig inn det som mangler.

En redaktør som ikke vet hva du mente, er nettopp det du trenger. AI kan spille den rollen ganske godt, så lenge du holder den til jobben: å peke på steder der teksten er svak. Så fort du ber den avgjøre hva som er sant, begynner problemene.

Tre jobber som stadig blandes sammen #

Når folk sier «la AI sjekke teksten», mener de ofte tre ulike ting:

  1. Tekstkritikk. Henger resonnementet sammen? Er formuleringen klar? Står det «alltid» der «ofte» er alt man kan forsvare? Dette er en jobb AI kan gjøre rimelig bra, fordi svaret ligger i selve teksten.
  2. Faktasjekk mot kilder. Stemmer påstanden? Dette ligger utenfor teksten. Svaret finnes i dokumentasjon, målinger eller studier, og det må noen finne og lese.
  3. Endelig ansvar. Hvem står bak at dette publiseres? Det er deg. Det kan ikke delegeres, og navnet står på artikkelen, ikke på modellen.

Poenget med denne artikkelen er å bruke AI på jobb 1, la den merke hvor jobb 2 må gjøres, og aldri late som den gjør jobb 3.

Hvorfor du ikke skal be den om kilder #

Fristelsen er stor: «Gå gjennom utkastet og legg ved kilder til hver påstand.» Det er akkurat der det glipper.

En fersk arXiv-studie, «How LLMs Cite and Why It Matters», sjekket nesten 70 000 litteraturhenvisninger fra ti språkmodeller mot databasene CrossRef, OpenAlex og Semantic Scholar. Andelen fabrikkerte henvisninger varierte fra rundt 11 til rundt 57 prosent mellom modellene. I tilfellene der modellene fikk forklare et tema uten å bli bedt om kilder, kom det ingen henvisninger i det hele tatt. Forfatteren konkluderer med at fabrikkeringen i stor grad utløses av selve kildebestillingen. Mest vanlig var forvrengte versjoner av ekte artikler, ikke rene oppspinn.

Tre forbehold. Studien gjelder akademiske henvisninger og modeller uten oppslag på nett. Forfatteren selv skriver at målemetoden trolig feilklassifiserer en liten andel ekte henvisninger, så tallene er sannsynligvis øvre grenser. Og den sier ikke noe om akkurat din prompt. Men som arbeidsregel er konklusjonen praktisk: be modellen peke på hva som mangler kilde, ikke levere kilden. Kilden finner du selv.

Et eksempel på utkast #

Her er et konstruert utkast, skrevet for anledningen og med feil plantet med vilje:

Statiske nettsteder er alltid raskere og tryggere enn dynamiske. Undersøkelser viser at hvert sekund ekstra lastetid halverer antall lesere. Derfor bør alle som blogger gå over til en statisk generator. Det tar bare en kveld.

Kort om hva en god gjennomgang bør finne, delt etter de tre jobbene. Dette er en illustrasjon av ønsket resultat, ikke svar fra en faktisk kjøring:

  • Tekstkritikk: «alltid raskere og tryggere» er absolutt, og «raskere» og «tryggere» er to ulike påstander. «Derfor» er et logisk hopp: at noe er raskere, betyr ikke at alle bør bytte. «Alle som blogger» er for bredt.
  • Må kildebelegges: «Undersøkelser viser» sier ikke hvilke. «Halverer antall lesere» er et konkret tall som trenger en kilde med målemetode. Et sekund ekstra i forhold til hva?
  • Kan ikke avgjøres av AI: «Det tar bare en kveld» avhenger av hvem du er, hva du har fra før og hvor mye innhold som skal flyttes.

Legg merke til hva som ikke står der: ingen konkrete studier, ingen «riktig» versjon av tallet, ingen omskriving. Redaktøren peker. Forfatteren avgjør.

Prompten #

Lim inn utkastet nederst. Prompten forbyr uttrykkelig omskriving, sannhetsvurdering og oppfunne kilder, og den ber om ordrette sitater slik at du kan kontrollere at funnene faktisk peker på noe i teksten din.

text 
Du er en kritisk redaktør. Under ligger et utkast. Du skal IKKE skrive om teksten,
og du skal IKKE avgjøre hva som er sant.

Gå gjennom utkastet og returner tre lister:

1. TEKSTKRITIKK: logiske hopp, uklare formuleringer, ord som «alltid», «alle»
   og «ingen» uten dekning, og steder der «derfor» ikke følger av det som står før.
   Siter setningen ordrett og forklar problemet i én setning.

2. MÅ KILDEBELEGGES: hver påstand om fakta, tall, tidsbruk, effekt eller
   «undersøkelser viser». Siter setningen ordrett. Skriv hva slags kilde som
   kunne belagt den (offisiell dokumentasjon, måling, studie). Ikke foreslå
   konkrete kilder, titler, forfattere eller nettadresser.

3. KAN IKKE AVGJØRES AV DEG: påstander som avhenger av forfatterens egen
   erfaring eller situasjon.

Hvis en liste er tom, skriv «ingen funn». Ikke finn på funn for å fylle listene.
Ikke gi karakter eller helhetsvurdering.

UTKAST:
[lim inn teksten her]

Kontrollrutinen #

Prompten er halvparten av jobben. Resten er en rutine som tar få minutter:

  1. Søk opp hvert sitat i utkastet ditt (Ctrl+F). En modell kan «sitere» setninger som ikke står der. Finner du ikke setningen, er funnet verdiløst.
  2. Gå gjennom listen «må kildebelegges» punkt for punkt. For hver påstand velger du ett av tre: finn en primærkilde og lenk til den, endre påstanden slik at den sier det kilden faktisk viser, eller stryk den.
  3. Les tekstkritikken kritisk selv. Modellen kan ta feil, og noen ganger er knasten tilsiktet. Du bestemmer hva som endres.
  4. Les listen «kan ikke avgjøres av deg» og spør deg selv: Har jeg dekning for dette, eller skriver jeg det som om det gjelder alle?
  5. Publiser først når du kan stå inne for hver påstand som står igjen. Det er ingen modell som gjør det for deg.

Gevinsten er ikke at teksten blir perfekt. Den er at du bruker tiden på de setningene som faktisk er skjøre, i stedet for å lese alt like nøye for tiende gang.