De fleste idélister er samlinger av ting forfatteren selv synes er interessante. Det er ikke en forbrytelse, men det er heller ikke et leserbehov. Kommentarfeltet ditt har én fordel: noen har brukt tid på å skrive «jeg skjønner ikke hvorfor dette ikke virker». Det er et behov som allerede har betalt for seg selv, i form av tid.

Du trenger ikke et analyseapparat for å bruke det. Du trenger en tekstfil, en halvtime og en regel for hva som teller.

Samle inn uten å skrape #

Hva som kan eksporteres, avhenger av plattformen, og det endrer seg. Sjekk hva din egen plattform tilbyr under innstillinger for data og eksport, og les vilkårene før du gjør noe automatisk.

Én ting er verdt å vite: ifølge en uavhengig guide til Google Takeout følger kommentarene du selv har skrevet andre steder med i YouTube-arkivet, mens kommentarer andre har lagt igjen på dine videoer ikke gjør det (guide fra Takeout Day). Det er en tredjepartskilde, så sjekk selv hva din konto faktisk gir deg. Men poenget står: «eksporter alt» er ikke alltid et alternativ.

Da er det manuelle den kjedelige og helt legitime løsningen. Åpne kommentarfeltet, kopier 50 til 100 kommentarer inn i en vanlig tekstfil, og ta med det som ikke ligger i et kommentarfelt: svar på nyhetsbrevet, spørsmål i meldinger, utfylte skjemaer. Alt som er spørsmål folk stilte uoppfordret, er brukbart materiale.

Masseskraping er ikke nødvendig, og det trekker inn både vilkårsbrudd og personvernproblemer du ikke trenger.

Fjern personene før du leser #

Navn, brukernavn, profillenker og e-postadresser er personopplysninger. Det kan selve teksten også være: «jeg som er alenemor i Bodø og jobber nattevakt» peker ut et menneske uten at noe navn står der.

Personvernrådet i EU (EDPB) skiller mellom pseudonymiserte og anonymiserte data. Pseudonymisert betyr at navnet er byttet ut med et alias, men at en nøkkel til å koble tilbake finnes. Det regnes fortsatt som personopplysninger. Anonymisert betyr at personen ikke lenger kan identifiseres (EDPB, spørsmål og svar). Å bytte «@ola» med «Bruker 7» og beholde listen over hvem Bruker 7 er, er altså ikke anonymisering.

En enkel rutine:

  1. Lim kommentarene inn i én tekstfil.
  2. Fjern navn, brukernavn, lenker og e-postadresser.
  3. Skriv om detaljer som peker ut en person (sted, jobb, alder) til noe generelt, eller dropp dem.
  4. Gi hver person en nøytral bokstav (A, B, C) kun for at du skal kunne skille «fem personer» fra «én person som spør fem ganger». Ikke skriv ned hvem A er.
  5. Slett rådataene når den ryddede filen er ferdig.

Dette er vanlig hygiene, ikke juridisk rådgivning. Hvis kommentarene inneholder helseopplysninger eller andre følsomme ting, stopp og spør noen som kan faget. Og skal du mate den ryddede filen til et AI-verktøy, gjelder den vanlige regelen: legg bare inn det du ville latt en fremmed lese.

Grupper etter problemet, ikke etter ordene #

Her er et lite, oppdiktet utdrag av hvordan den ryddede filen kan se ut:

text 
A | «Hvordan får jeg varsel når jobben feiler?»
A | «Finnes det noe enklere enn cron?»
B | «Jobben min kjørte ikke i natt. Hvorfor?»
C | «Takk for videoen!»
D | «Dette er altfor komplisert.»
E | «Hvordan vet jeg om scriptet faktisk gikk bra?»

Merk hver linje med en av fem typer: spørsmål, problem, ønske, reaksjon eller mening. Bare de tre første går videre.

Så grupperer du etter hva personen egentlig strever med, uttrykt i én setning. Linjene fra A, B og E handler om det samme, selv om ingen bruker de samme ordene: «Jeg får ikke vite om automatiseringen min har feilet.» Det er én gruppe, tre personer. C er en reaksjon, hyggelig men ikke en idé. D er en mening.

Ikke grupper på nøkkelord. Da ender du med en gruppe som heter «cron» og en som heter «varsel», og to artikler om det samme.

Behov eller enkeltstående mening? #

Tre spørsmål holder langt:

  • Flere ulike personer? Som tommelfingerregel er tre forskjellige personer et greit utgangspunkt. Det er ikke statistikk, bare en terskel som hindrer deg i å bygge en artikkel rundt én fyrs dårlige dag.
  • Handler det om noe de prøver å gjøre? «Jeg får ikke X til å virke» er et behov. «Jeg liker ikke X» er en mening.
  • Kan du svare konkret? Hvis svaret er «det kommer an på», er du kanskje på vei mot en artikkel. Hvis du ikke vet svaret selv, er det en annen sak.

Meninger er ikke verdiløse. De forteller noe om tonen din, tilliten din og hva folk ikke tåler. De blir bare sjelden en artikkel.

Én skarp, konkret henvendelse fra én person kan likevel være verdt å notere. Merk den som hypotese og se om flere sier det samme neste måned.

Tre ideer på en kveld #

Gå gjennom gruppene og gi hver tre tall fra 0 til 2:

  • Personer: 0 for én, 1 for to, 2 for tre eller flere.
  • Smerte: 2 hvis det stopper dem helt, 1 hvis det irriterer, 0 hvis det bare er nysgjerrighet.
  • Svar: 2 hvis du kan gi et konkret svar med det du kan i dag, 1 hvis det krever research, 0 hvis du ikke har noe å bidra med.

Velg så tre, ikke de tre høyeste, men tre ulike:

  1. Den bredeste: flest personer. Her ligger bredden.
  2. Den skarpeste: høyest smerte. Her ligger takknemligheten.
  3. Den billigste: høyest svarscore og minst arbeid. Her ligger momentumet.

Hvis samme gruppe vinner flere kategorier, ta neste i køen. Gi hver artikkel som tittel spørsmålet slik folk stilte det, ikke slik du ville formulert det. «Hvordan vet jeg at scriptet faktisk gikk bra?» slår «Observabilitet for hobbyautomatisering» hver eneste gang.

Har du færre enn tre grupper med minst to personer? Da er svaret at utvalget er for lite til å velge etter, ikke at du skal gjette likevel. Samle videre og kom tilbake om en måned.

Hva kommentarfeltet ikke vet #

Kommentarfeltet er stemmene fra dem som kommenterer. Det er ikke de som leste og gikk videre, de som aldri fant deg, eller de som ga opp. Ti kommentarer sier noe om disse ti, ikke om hele publikummet ditt.

Bruk derfor listen til å prioritere, ikke til å bevise noe. Har du andre kilder, som søk på nettstedet ditt eller spørsmål i innboksen, er det en billig kryssjekk. Finner du de samme spørsmålene der, er du på sporet av noe.

Og hvis tre av ideene fra kommentarfeltet dine ikke overrasker deg? Da er det bra. Det betyr at du hører på publikummet ditt.